Historien om øya Sazan, fra Saso til den marine nasjonalparken

Sazans historie i korte trekk

På litt over hundre år gikk Sazan fra å være italiensk besittelse til å bli en stengt albansk militærøy og deretter et vernet sted som er åpent for besøkende. Her er vendepunktene i rekkefølge; avsnittene nedenfor forklarer hvert av dem og oppgir kildene sine, og de viktigste kildene står nederst på siden.

• Antikken: kjent som Sason på gresk og Saso på latin.
• 1914: Øya kommer under Italia, som kaller den Saseno.
• 1920: Albania anerkjenner Italias besittelse av øya.
• 1947: Fredsavtalen med Italia anerkjenner Saseno som albansk territorium.
• Tiårene under den kalde krigen: et stengt militært område.
• 2010: Havet rundt blir en del av Albanias eneste marine nasjonalpark.
• Juli 2015: Øya åpnes for allmennheten.

Antikke navn: Sason og Saso

I antikken var øya kjent som Sason på gresk og Saso på latin. Encyclopaedia Britannica fra 1911 skrev fortsatt om «øya Saseno, antikkens Saso», og koblet dermed det italienske navnet til det klassiske. Senere fortellinger om antikke slag og middelalderske baser på øya er utelatt her, fordi kildene bak dem ikke lot seg bekrefte.

1914–1947: Saseno under Italia

Fra 1914 var øya i italienske hender, og italienerne kalte den Saseno. Ifølge oppslaget om Vlorë i leksikonet Treccani okkuperte italienske styrker byen 28. desember 1914; da Italia ga Vlorë tilbake til Albania gjennom Tirana-avtalen i august 1920, beholdt Italia bare øya. Samme år anerkjente Albania Italias besittelse av Sazan.

Det italienske leksikonet Treccani opplyser at den italiensk-albanske avtalen av 3. august 1920 bekreftet Italias rett til øya, og at Ambassadørkonferansen i Paris ratifiserte avtalen 9. november 1921. Det neste kvartsekelet var Saseno italiensk territorium, rundt 5 km utenfor den albanske kysten.

En marinestasjon mellom krigene

Mellom krigene brukte Italia Saseno som marinestasjon ved innløpet til Vlorë-bukten. Leksikonet Treccani lister i artikkelen sin fra 1936 opp anleggene nedenfor og nevner hva øya manglet: Den hadde verken vann eller dyrkbar jord, og dermed ingen fastboende.

• En garnison fra den italienske marinen.
• En beskyttet havn bak en 250 m lang molo med kai, i bukten San Nicolò (Sankt Nikolas).
• En telegrafkabel til Vlorë og til Otranto i Italia.
• En radiostasjon.

1947: tilbake til Albania

Fredsavtalen med Italia, undertegnet i Paris 10. februar 1947, ga øya tilbake til Albania. Utkastet til artikkelen, gjengitt i det amerikanske utenriksdepartementets serie Foreign Relations, lyder i oversettelse: «Italia anerkjenner at øya Saseno er en del av Albanias territorium, og gir avkall på ethvert krav på den.»

Flere tiår som stengt militærøy

Under albansk styre var Sazan et stengt militært område i mange år. Albanias nasjonale turismebyrå beskriver restene av en militærbase på øya, med tunneler og bygninger fra den kalde krigen, og det nasjonale kystbyrået opplyser at øyas militære marinehavn ble bygd i bukten Shën Kolla på østkysten.

Mange populære historier om hva basen rommet, har ikke støtte i pålitelige kilder, og de er derfor utelatt her. Det som er synlig i dag, er forlatte bunkere og bygninger, sett utenfra.

2010 og 2015: marin nasjonalpark og åpning for besøkende

I 2010 ble havet rundt Sazan og langs Karaburun-halvøya erklært som Karaburun-Sazan marine nasjonalpark, Albanias eneste marine nasjonalpark. Den er klassifisert som nasjonalpark (IUCN-kategori II), og et regjeringsvedtak fra 2022 utvidet den litt, til rundt 12 400 hektar, ifølge Albanias nasjonale byrå for verneområder.

Fem år senere, i juli 2015, åpnet det nasjonale kystbyrået selve Sazan for allmennheten. De som går i land der i dag, krysser parkens vernede farvann for å komme dit.

Sazan i dag

I 2026-sesongen fungerer øya som et mål for dagsturer under militært tilsyn. Triton opplyser at brygga overvåkes av det albanske forsvaret, med landingstider fra 08:00 til 19:00, at adgangen er gratis, at stranden drives av en investor, og at solsenger, parasoller, mat og drikke fås mot betaling på øya.